En utredning Stortinget ba om
En lootboks er en betalt overraskelsespakke i et dataspill: Spilleren betaler med ekte penger, direkte eller via en spillvaluta, uten å vite hva pakken inneholder. Stortinget ba regjeringen om å regulere slike pengespillignende elementer i spill.[1]
Kultur- og likestillingsdepartementet ba det norske spilltilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsynet, om å utrede hvordan dette kan gjøres. Tilsynet leverte utredningen, som er utarbeidet i samarbeid med Medietilsynet, Norsk filminstitutt og Forbrukertilsynet, den 1. oktober. Den 12. oktober sendte departementet utredningen på offentlig høring.[2][3]
«Dessverre ser vi at enkelte mekanismer i dataspill er farlig likt pengespill», sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery. «Derfor vil Arbeiderparti-regjeringen regulere lootbokser bedre», la hun til. Barne- og familieminister Lene Vågslid sa at slike mekanismer ikke hører hjemme i dataspill for barn.[1]
Hvor dagens lov trekker grensen
Etter pengespilloven slik den er i dag, regnes et spill som pengespill når spilleren betaler en innsats for å få sjansen til å vinne en premie med økonomisk verdi. Utredningen forklarer at en gjenstand som bare kan brukes inne i spillet, vanligvis ikke regnes som en slik premie, selv om den gir framgang eller status i spillet. Utredningen analyserer også lovens forarbeider. Tolkningen er at en spillutgiver som hindrer spillere i å selge gjenstander utenfor spillet, og faktisk håndhever dette, trolig vil falle utenfor lovens virkeområde.[3]
Tre måter å endre loven på
Utredningen legger fram tre alternativer:[3]
- En særregel. Den generelle definisjonen av pengespill beholdes, men en ny bestemmelse regulerer pengespillignende elementer i eller i tilknytning til dataspill. Her vil det ikke kreves at premien har en økonomisk verdi.
- En generell utvidelse. Kravet om økonomisk verdi fjernes fra definisjonen av pengespill, gjeldende for alle spill, teknologier og plattformer.
- En presisering. Kravet beholdes, men loven presiserer at premier i spill kan ha økonomisk verdi selv om de ikke kan veksles inn utenfor spillet. Utredningen kaller dette det mest begrensede alternativet.
Tilsynet og de tre etatene som arbeidet sammen med det, mener at det første eller det andre alternativet bør legges til grunn. Forslaget vil gjøre det ulovlig å tilby eller markedsføre slike mekanismer uten tillatelse. Tilsynet kan da bruke sine virkemidler for håndheving mot dem, for eksempel blokkering av nettsteder (DNS-blokkering). I alle de tre alternativene skal forskrifter fastsette hva som regnes som innsats og premie, og hvilke spill og aktiviteter som skal holdes utenfor loven.[2][3]
Hvor mange unge kjøper dem?
Utredningen viser til to undersøkelser. I en ungdomsundersøkelse for tilsynet i 2025 hadde 27,7% av 12- til 17-åringene kjøpt lootbokser i løpet av det siste året. I Medietilsynets undersøkelse blant 9- til 18-åringer i 2026 hadde 23% kjøpt lootbokser eller andre overraskelsespakker.[3]
Andre land har valgt ulike veier. Utredningen peker på at Belgia i praksis forbyr betalte lootbokser gjennom sine regler for pengespill. I Nederland stanset håndhevingen etter at en domstol kom fram til at kortpakker i et FIFA-fotballspill ikke var pengespill, fordi kortene ikke kunne gjøres om til penger.[3] I Sverige ser en statlig utredning som skal være ferdig i februar 2028, blant annet på lootbokser.
Fristen for å sende inn høringssvar er 12. januar 2027. Det fremgår ikke av høringssiden hvilket alternativ departementet foretrekker.[2]
Kilder
- Regjeringen (Norge) — Vurderer strengere regulering av lootbokser i dataspill (12. oktober 2026, norsk). Definisjonen av en lootboks, Stortingets anmodning, forslaget om krav om tillatelse og blokkering, og uttalelsene fra de to statsrådene.
- Kultur- og likestillingsdepartementet (Norge) — Høring av Lotteri- og stiftelsestilsynets utredning om regulering av pengespill-lignende elementer i dataspill (høring, 12. oktober 2026, norsk). Leveringen av utredningen 1. oktober, etatene som skrev den, kravet om tillatelse og DNS-blokkering, forskriftenes rolle, og fristen 12. januar 2027.
- Lotteri- og stiftelsestilsynet (Norge) — Utredning om regulering av pengespill-lignende elementer i dataspill (utredning, 1. oktober 2026, PDF, norsk). Dagens lov om innsats og premie, de tre alternativene og anbefalingen, de to undersøkelsene, og eksemplene fra Belgia og Nederland.
